Tilbake til hjemmesiden
En-tom-stopp Artikkelen har tidligere stått på trykki Hesteliv
En-tom-stopp kan berge livet ditt om hesten skulle bli skremt av noe. En-tom-stopp er en effektiv metode både på unghester og på problemhester. Praktisering av en-tom-stopp gjør hesten rolig og avbalansert. Når hesten stresser eller blir nervøs for noe virker metoden beroligende, rett og slett som en ”omstart-knapp” hvor hesten kan nullstilles og vi kan begynne på nytt igjen med en rolig hest. Inntrening av en-tom-stopp er dessuten en ypperlig kur for stivhet i nakke og hals.
Selv kunne jeg ikke klart å drive min temme- og treningsvirksomhet uten dette utrolig effektive og humane verktøyet. Jeg får inn mange bakredde hester som har flydd ut. Når jeg arbeider med slike hester er det viktig å vite at jeg har kontroll over både hesten og det jeg holder på med. Kontroll har jeg bare dersom jeg vet at jeg kan stoppe hesten akkurat når jeg vil det. For meg er det like logisk som å vite at bilen min stopper når jeg trår på bremsen, og at den blir stående når jeg drar til håndbrekket.
Metoden går i enkelhet ut på å ta fremdriften ut av hesten ved å bøye den på en tøyle fremfor å ta den inn på begge tøylene. Å kontrollere hesten med bare en tøyle er så genialt at metoden med rette kan kalles nødstopp eller nødbrems. Det vanlige er å ta hesten inn med trykk på begge tøyler samtidig. Når det skjer gir vi egentlig hesten bedre vilkår for å ta ut med oss. Vi retter opp skjelett og muskulatur i nakke og hals og støtter hesten i sin flukt rett fram. Her skal jeg kun ta for meg selve innlæringen av stopp på en tøyle for både ridehest og kjørehest. Imidlertid er dette bare starten på det som kan gi deg den ultimate kontroll over hesten.
Bøye nakken – gi etter for press.
Vi lærer egentlig svært sjelden hesten noe nytt den ikke allerede kan. Alle hester kan bøye nakke og hals. Det vi lærer hesten er å gjøre det når vi ber den om å gjøre det. Innlæringen av en-tom-stopp er en del av temme- og omskoleringsprosessen for den enkelte hest. Jeg tar det som en del av grunntreningen i rundpadocken, hvor hesten også lærer å stole på meg.
Jeg begynner innlæringen ved at jeg står på bakken ved hestens skulder. Jeg bruker taugrime og longertau som eneste utstyr. Jobber jeg med en ridehest er det et poeng å gjøre innlæringen fra bakken mest mulig likt det som skal skje når jeg setter meg opp på hesten. Jeg lar tauet ligge over hestens rygg slik at det henger i en passende bue ned fra feste i grimen. Jeg holder i tauet rett over manene, med mine fingre vendt ned. Noe av teknikken er nå å gjøre alt etter et fast mønster, slik at hesten etter hvert kjenner igjen hva som kommer, fase 1 – 2 – 3 osv. I fase 1 løfter jeg tauet noe opp. I begynnelsen overdriver jeg gjerne og løfter det høyt. (Hesten vil seinere vite at når tøylen løftes noe opp betyr det at en stopp eller nedbremsing kommer). I fase 2 omslutter jeg den andre hånden med løse fingre rundt tauet og fører den ned mot grimen så langt jeg når uten å lene meg fram. I fase 3 lukker jeg fingrene rundt tauet. I fase 4 begynner jeg å sette litt trykk på tauet, først ved bare å vri håndleddet, deretter litt mer press. Fase 5 er å vente på at hesten skal gi etter.
Så snart jeg merker den minste bevegelse gir jeg etter og roser. Om hesten begynner å bevege seg etter presset i grimen så beveger jeg meg med hesten helt til den stopper igjen. Jeg opprettholder trykket helt til hesten står stille og gir etter, dvs. beveger hode/nakke mot meg. Jeg gir ros og venter i noen skunder før jeg gjentar i samme mønster. Etter hvert finner hesten også ut at hver gang jeg løfter i tauet følger et press i grimen. Hesten vil derfor ganske snart begynne å bevege hodet til sides allerede før jeg får satt press i grimen. Hesten vil også bøye seg lengre og lengre mot sin egen skulder. Målet er å få hesten så til å bøye seg helt inntil sin egen skulder. Vi prøver også å få hesten til selv å velge å være i den posisjonen i lengre og lengre perioder. Gi mye ros.
Hesten skal lære at det beste av alt er å bøye seg og stå slik. Da er alt trygt og behagelig. Poenget er ikke bare å lære hesten å stoppe i en nødsituasjon, men også at den blir lært til ikke å ta ut igjen. derfor bør vi lære hesten å bli stående slik i kanskje så lenge som et halvt minutt.
Begge sider av hesten trenes slik vekselvis inntil hesten i alle fall bøyer seg med minimalt press, helst uten at press trenges. Kan hende må du med din hest trene flere treningsøkter for å komme dit. Enkelte individer tar dette på utrolig kor tid, kanskje i løpet av 10 minutter. Først når din hest er der er det tid for å gå videre til å lære hesten dette under sal eller i vogn.
Jeg stiger nå opp i salen med det samme utstyret. Først skal vi sjekke ut om hesten lar seg bøye uten at den begynner å bevege seg. Jeg lar tauet hvile over nakken som beskrevet over. Nå gjentar jeg det samme som jeg har lært hesten på bakken. Jeg har som regel bare ene enden festet i grimen. Føler du deg sikrere kan begge ender festes. Husk imidlertid på at vi også trenger å trene oss selv til bare å bruke den ene tøylen. Når vi har to vil vi som regel gripe tak i begge.
Med fingrene vendt ned lukker jeg fingrene om tauet over nakken og løfter det opp, kanskje så mye som over ansiktshøyde. Jeg fører den andre hånden bort og omslutter tauet med fingrene vendt mot hestens hals (tommelen opp!), og lar hånden gli nedover tauet så langt mot grimen som jeg når uten å lene meg fram. Lukk fingrene (gjerne en etter en) og sett på press. Vent til hesten gir etter og ros mye når den gir rett respons. Plasser gjerne hånden din med tauet noen tommer over kneet ditt.
Lær hesten at når du holder den bøyd der så skal den stå der og vente til du sier noe annet. Skulle hesten begynne å bevege seg gjør du ikke noe annet enn å være så passiv som mulig, men uten å gi etter. Hesten skal ikke få rette seg opp før du sier at det er OK. Sitt der og vent til hesten stopper og gir etter i hode/hals. Det kan være lurt å fokusere ditt blikk ned rett under stigbøylen. Når du gjør det risikerer du ikke å gi ubevisste signaler om fremdrift. Om du ser til sides eller fremover blir det naturlig for hesten å tolke ditt kroppsspråk med at du ønsker å bevege deg. Seinere skal hesten også lære seg å lytte mer til din fokus og faktisk la seg styre dit du ser. Fortsett med bøyingen helt til hesten gir etter hver eneste gang du ber om det. Gå ikke til neste fase i treningen før første fase er OK. Gjør du det blir resultatet sjeldent bra. Tren begge sider vekselvis.
Nå vet vi at hesten lar seg bøye og samtidig står stille. Neste fase blir å lære den å stoppe fra skritt. La hesten gå fram noen steg før du rolig løfter tauet opp og gjennomfører prosedyrene beskrevet ovenfor. Så snart hesten bøyer seg legger du hånden din ned på låret noen tommer over kneet og holder hesten der bøyd. Vent til den er kommet til stopp og står bøyd uten motstand. Du merker at tauet blir uten motstand. Nå gir du etter og roser. Det er viktig at hesten blir lært å være der, bøyd, en stund etter at den har stoppet. Om vi seinere en gang skulle få bruk for å stoppe hesten i en nødsituasjon, om hesten til eksempel blir skremt og tar ut, skal han ha lært å bli stående etter at den har stoppet. Det skal være med på å hindre at hesten tar ut på nytt.
Tren på stopp fra skritt med bøying fra begge sider. Vær obs på at hesten ganske fort vil skjønne at den skal stoppe allerede når du kløfter tauet over nakken dens. Fullfør likevel bøyingen helt ut hver gang i denne fasen av treningen. Det er veldig viktig å få innlært bøyingen grundig. Det er bøyingen som gir deg kontroll i en nødsituasjon. Gå ikke videre til neste steg før hesten stopper med letthet hver eneste gang du bøyer. Hesten skal også bli stående til du slipper opp og ber om framdrift igjen.
Ta hesten ned fra trav til skritt
Når hesten har lært å la seg stoppe, og stopper uten motstand, kan vi ta denne kontrollen enda et hakk videre. Vi bruker bøyingen til å regulere hesten om han traver eller galopperer fortere enn hva vi ønsker. Eller vi bruker bøyingen til å ta hesten ned fra galopp til trav og fra trav til skritt. Ri langs gjerdet på ridebanen. Ta hesten opp i trav og la den trave noen steg. Nå skal du bøye hesten mot gjerdet, men bare nok til at hesten skifter fra trav til skritt. Ikke bøy til stopp og heller ikke så mye at hesten flytter beina og vender inn mot gjerdet. I det hesten går over i skritt slipper du umiddelbart opp og lar hesten skritte videre. Klapp og ros hesten innimellom. Etter noen meter i skritt ber du igjen om trav. La hesten skritte noen meter før du igjen ber den trave. Ta den ned igjen ved å bøye mot gjerdet. Husk prosedyren med fasene 1 – 2 – 3 osv. Løft tauet opp før du fører den andre hånden til tauet og begynner bøyingen. Dette er veldig viktig. Særlig om du vil at hesten skal forstå å slakke på farten bare ved at du løfter litt i tøylene!
Bytt side ved å ri motsatt vei
Ri noen runder rundt ridebanen og skift hele tiden mellom skritt – trav – skritt. Så bytter du over til hestens andre side ved å ri motsatt vei. Legg tauet over på motsatt side. Du skal alltid bøye mot gjerdet. Ikke prøv å kontrollere hesten med utvendig tøyle på dette tidspunktet. Gjør du det vil hesten mest sannsynlig ikke holde seg langs gjerdet og du vil slite med det. Med tauet mot gjerdet holder du hesten på plass med små lette napp i tauet i retning av gjerdet. Når hesten traver fint og er på plass lar du den i fred. Tren både på å holde hesten i trav og langs gjerdet, samtidig som du trener på å skifte mellom skritt – trav – skritt. Om hesten skulle velge å trave uten at du har bedt om det, bøyer du til skritt på samme måte. Hesten skal ikke endre hastighet eller gangart uten at du har bedt den om det. Om det skjer korrigerer du, men husk at du aldri må bli irritert eller vise frustrasjon over at hesten gjør feil. Hesten gjør hele tiden det han tror du ber om, eller det den tror du vil akseptere. Har du problemer i denne fasen av treningen kan det være lurt å sjekke om det grunnleggende sitter ordentlig. Dvs at du går tilbake til stillestående bøying. Mange fortviler over at de ikke har full styring på hesten på dette tidspunkt. det skal ikke være et poeng. Kontroll har vi gjennom stoppen, som du bruker når det trengs. Etter stoppen , ”omstart-knappen”, begynner du på nytt ved å styre hesten mot gjerdet.
Skift fra galopp til trav og skritt
Først når du føler at du og hesten behersker godt skifte og kontroll fra skritt til trav og ned igjen, og hesten holder seg på sporet langs gjerdet, kan du tenke på å gjøre det samme fra galopp. Du rir fremdeles langs gjerdet på ridebanen. Først i skritt noen meter – så ber du om trav. Etter noen meter i trav ber du om galopp. La hesten ta noen galoppsteg før du bøyer/holder til hesten skifter til trav, og etter noen steg i trav bøyer du helt til skritt. La hesten skritte noen steg før du gjentar. Slik fortsetter du i begge retninger, hele tiden med kontrolltauet mot gjerdet. Jeg si er ovenfor bøyer/holder, fordi du ikke skal bøye hesten mot gjerdet, men bare få den ned i trav. Presset du setter i tauet kan derfor etter hvert bli mer i form av å holde igjen. Men om hesten ikke adlyder og bare fortsetter i galopp setter du mer og mer press på inntil hesten må bøye seg. Har du gjentagne problemer med dette er det trolig at du har gått for raskt fram i læreprosessen. I såfall går du tilbake og begynner på nytt på et nivå hvor du og hesten igjen forstår hverandre. Husk at det er vekslingene mellom skritt – trav – galopp – trav- skritt som gir deg bedre og bedre kontroll over hesten. Gjennom det blir hest mer lydhør og hesten leser signalene dine bedre og bedre. Etter hvert vil det virke som om hesten leser tankene dine.
En-tom-stopp i vogn
Har du en kjørehest kan den læres å stoppe på en tom uten å gå om ridning. Siden en-tom-stopp vil oppleves noe annerledes for en hest i vogn enn under rytter anbefaler jeg å bruke enda mer tid på innlæringen fra bakken. Hesten må ellers være godt temt og vant med å gå mellom dragene. For øvrig vil en hest i vogn stoppe raskere, fordi den føler det mindre komfortabelt å bevege seg sideveis mellom dragene. Det er derfor ikke slik at en hest i bevegelse på en smal vei vil vende rundt eller gå utfor veibanen når du tar den inn på en tom. I de fleste tilfeller vil en kjørehest stoppe enda raskere enn en ridehest.
Jeg foretrekker å oppholde meg i en rundpadock eller annet lukket område. Har jeg ikke slik arena tilgjengelig må jeg i det minste ha et område som er stort nok til å volte på. Når jeg lærer kjørehester en-tom-stopp bruker jeg nesten alltid kjøregrime (side pull). Det er et mer humant hodelag når formålet er å bøye hesten.
Jeg prøver først å bøye hesten til begge sider mens den står stille. Begynner den å bevege seg så får den lov til det, men jeg setter hele tiden på mer press i tøylen og holder mer igjen. Hesten får bare bevege seg rett sideveis. Den kommer derfor fort til stopp igjen. Jeg slipper opp og roser, men passer på at hesten viser et varmt utrykk i øynene. Viser den hvitøye er den urolig og jeg venter i bøyd stilling på et mildere uttrykk. Når hesten er Ok igjen foretar jeg ny bøying. Jeg gjør dette fra begge sider og holder på helt til hesten forstår at den ikke skal bevege seg, bare bøye seg.
Nå er det tid for å ta hesten ned fra skritt. Kjører jeg i rundpadock er jeg automatisk på en volte. Den gjør jeg mindre og mindre ved at jeg tar inn og holder et konstant press på tøylen. Er hesten litt urolig gir du den god tid ved at du bruker lengre tid på å korte inn volten. Etter hvert stopper framdriften og hesten vil kun bevege seg sideveis. La hesten få lov til dette så lenge den vil. Det vil neppe ta lang tid før hesten tenker – ”Dette gidder jeg ikke, jeg stopper like godt”.
Hold da hesten der litt i bøyd stilling og vent i alle fall til du ser det rolige og varme uttrykket hos den. Si noen rosende ord – slipp opp og la hesten igjen stå litt før du igjen ber hesten gå fram. Ta hesten igjen inn på en volte i samme retning som første gangen. Gjør igjen volten mindre og mindre inntil hesten stopper. Vent og gi ros når hesten er helt rolig. NB! Ikke ros for å roe ned hesten i volten om den stresser. Gjør du det trøster/roser du noe hesten gjør feil og innlæringen tar i beste fall lengre tid. Føler du at hesten stresser mer enn hva den eller du takler så slipper du heller opp litt slik at volten blir større igjen. Når hesten igjen er roligere bøyer du på nytt. Tren på dette inntil hesten stopper rolig og avslappet hver gang. Bytt så side og tren til du har det samme resultatet der. Etter hvert skal du nå kunne stoppe fra skritt ved å bøye den til en av sidene uten å gå via en volte. Ta hesten inn tøylen og bøy hesten til stopp i en bevegelse. her kan du telle inni deg 1 – 2 – 3. Lengre tid skal det ikke ta før hesten står stille. Om du har en særdeles stresset hest kan det være at du oppnår best resultat med å bøye hesten mot gjerdet først. Der er det jo ikke plass til sideveis bevegelse og hesten blir nødt til å bøye seg og stoppe.
Først når hesten stopper rolig og avslappet hver gang uten å gå særlig til sides er det tid for å trene inn en-tom-stopp fra trav. Nå går du ikke veien om volte (med mindre du har en stor rundpadock). Du bare tar hesten opp i trav og lar den trave noen steg før du bøyer til en av sidene. La hesten få tid til å komme ned fra trav til skritt, men ikke så god tid at hesten beveger seg utenfor veibanen, om du er på en vei. De første gangene du bøyer vil hesten trenge litt mer tid på seg, men om du teller 1001 – 1002 – 1003 fra du starter bøyingen og til hesten skal stå stille og bøyd så kan det være en ok tidsramme. Hesten vil stoppe raskere og raskere for hver gang og bli sikrere på dette jo mer du praktiserer det. Jeg prooooer ikke på hesten under innlæringen. Hesten skal forstå dette uten stemmebruk fra vår side. Likevel er det ikke feil om du bruker stemmen.
Å trimme brems og gass.
Mange har problemer med å få hesten til å gå fram eller øke farten med letthet. Årsaken er stort sett at de i sin forespørsel om framdrift går rett på en høyere fase enn nødvendig. Om din hest er vant med å bli sporet eller ”sparket” for å gå fram hopper du over mange lavere faser. I såfall skriker du GÅ til hesten din. Da har du en hest som ikke er trent til å høre en lavere forespørsel fra deg. Det er lett å få fram slik letthet, og det er en opplagt ting å trene på samtidig med kontroll på en tom. Når en hest er vanskelig å stoppe er det bremsene som må trimmes og justeres – kontroll med en tom ved bøying. Det er det en-tom-stop dreier seg om. Er hest treg til å reagere, skjenkeldød, er det gasspedalen som henger og må smøres og trimmes.
Vil du at hesten skal bevege seg fram når du tenker på det lar du det være fase 1. i din forespørsel - tenk fram og fokuser fram. Neste fase (2) kan være at du ”smiler” med både ansikt og sete. I neste fase (3) rekker du kanskje tøylen litt fram og gir en smattelyd mens i fase 4 går ”smilet” over til skvis og klem. Hører hesten fremdels ikke hva du ber om begynner du som fase 5. å tappe hesten kontinuerlig på baken med håndflaten din, eller med en ridepisk. Skulle din hest trenge fase 6 , hvilket jeg betviler, vil jeg først anbefale skjenklene her. Nå ikke som små bump, men som et mer kraftig og ubehagelig dunk, som likevel er fullstendig uten agressitiviet eller annet negativt i! Likevel et dunk som hesten helst ikke vil kjenne flere ganger. Når du har gått gjennom denne prosedyren tre – fire ganger med din hest vil den antagelig merke når du tenker ”fram!” i alle fall at ”smilet” nærmer seg et ”dunk!”. Om du har forstått denne instruksjonen vil det ta deg høyst 10 minutter å få fram en hest som leser smilet ditt.
Tilbake til hjemmesiden
En-tom-stopp Artikkelen har tidligere stått på trykki Hesteliv
En-tom-stopp kan berge livet ditt om hesten skulle bli skremt av noe. En-tom-stopp er en effektiv metode både på unghester og på problemhester. Praktisering av en-tom-stopp gjør hesten rolig og avbalansert. Når hesten stresser eller blir nervøs for noe virker metoden beroligende, rett og slett som en ”omstart-knapp” hvor hesten kan nullstilles og vi kan begynne på nytt igjen med en rolig hest. Inntrening av en-tom-stopp er dessuten en ypperlig kur for stivhet i nakke og hals.
Selv kunne jeg ikke klart å drive min temme- og treningsvirksomhet uten dette utrolig effektive og humane verktøyet. Jeg får inn mange bakredde hester som har flydd ut. Når jeg arbeider med slike hester er det viktig å vite at jeg har kontroll over både hesten og det jeg holder på med. Kontroll har jeg bare dersom jeg vet at jeg kan stoppe hesten akkurat når jeg vil det. For meg er det like logisk som å vite at bilen min stopper når jeg trår på bremsen, og at den blir stående når jeg drar til håndbrekket.
Metoden går i enkelhet ut på å ta fremdriften ut av hesten ved å bøye den på en tøyle fremfor å ta den inn på begge tøylene. Å kontrollere hesten med bare en tøyle er så genialt at metoden med rette kan kalles nødstopp eller nødbrems. Det vanlige er å ta hesten inn med trykk på begge tøyler samtidig. Når det skjer gir vi egentlig hesten bedre vilkår for å ta ut med oss. Vi retter opp skjelett og muskulatur i nakke og hals og støtter hesten i sin flukt rett fram. Her skal jeg kun ta for meg selve innlæringen av stopp på en tøyle for både ridehest og kjørehest. Imidlertid er dette bare starten på det som kan gi deg den ultimate kontroll over hesten.
Bøye nakken – gi etter for press.
Vi lærer egentlig svært sjelden hesten noe nytt den ikke allerede kan. Alle hester kan bøye nakke og hals. Det vi lærer hesten er å gjøre det når vi ber den om å gjøre det. Innlæringen av en-tom-stopp er en del av temme- og omskoleringsprosessen for den enkelte hest. Jeg tar det som en del av grunntreningen i rundpadocken, hvor hesten også lærer å stole på meg.
Jeg begynner innlæringen ved at jeg står på bakken ved hestens skulder. Jeg bruker taugrime og longertau som eneste utstyr. Jobber jeg med en ridehest er det et poeng å gjøre innlæringen fra bakken mest mulig likt det som skal skje når jeg setter meg opp på hesten. Jeg lar tauet ligge over hestens rygg slik at det henger i en passende bue ned fra feste i grimen. Jeg holder i tauet rett over manene, med mine fingre vendt ned. Noe av teknikken er nå å gjøre alt etter et fast mønster, slik at hesten etter hvert kjenner igjen hva som kommer, fase 1 – 2 – 3 osv. I fase 1 løfter jeg tauet noe opp. I begynnelsen overdriver jeg gjerne og løfter det høyt. (Hesten vil seinere vite at når tøylen løftes noe opp betyr det at en stopp eller nedbremsing kommer). I fase 2 omslutter jeg den andre hånden med løse fingre rundt tauet og fører den ned mot grimen så langt jeg når uten å lene meg fram. I fase 3 lukker jeg fingrene rundt tauet. I fase 4 begynner jeg å sette litt trykk på tauet, først ved bare å vri håndleddet, deretter litt mer press. Fase 5 er å vente på at hesten skal gi etter.
Så snart jeg merker den minste bevegelse gir jeg etter og roser. Om hesten begynner å bevege seg etter presset i grimen så beveger jeg meg med hesten helt til den stopper igjen. Jeg opprettholder trykket helt til hesten står stille og gir etter, dvs. beveger hode/nakke mot meg. Jeg gir ros og venter i noen skunder før jeg gjentar i samme mønster. Etter hvert finner hesten også ut at hver gang jeg løfter i tauet følger et press i grimen. Hesten vil derfor ganske snart begynne å bevege hodet til sides allerede før jeg får satt press i grimen. Hesten vil også bøye seg lengre og lengre mot sin egen skulder. Målet er å få hesten så til å bøye seg helt inntil sin egen skulder. Vi prøver også å få hesten til selv å velge å være i den posisjonen i lengre og lengre perioder. Gi mye ros.
Hesten skal lære at det beste av alt er å bøye seg og stå slik. Da er alt trygt og behagelig. Poenget er ikke bare å lære hesten å stoppe i en nødsituasjon, men også at den blir lært til ikke å ta ut igjen. derfor bør vi lære hesten å bli stående slik i kanskje så lenge som et halvt minutt.
Begge sider av hesten trenes slik vekselvis inntil hesten i alle fall bøyer seg med minimalt press, helst uten at press trenges. Kan hende må du med din hest trene flere treningsøkter for å komme dit. Enkelte individer tar dette på utrolig kor tid, kanskje i løpet av 10 minutter. Først når din hest er der er det tid for å gå videre til å lære hesten dette under sal eller i vogn.
Jeg stiger nå opp i salen med det samme utstyret. Først skal vi sjekke ut om hesten lar seg bøye uten at den begynner å bevege seg. Jeg lar tauet hvile over nakken som beskrevet over. Nå gjentar jeg det samme som jeg har lært hesten på bakken. Jeg har som regel bare ene enden festet i grimen. Føler du deg sikrere kan begge ender festes. Husk imidlertid på at vi også trenger å trene oss selv til bare å bruke den ene tøylen. Når vi har to vil vi som regel gripe tak i begge.
Med fingrene vendt ned lukker jeg fingrene om tauet over nakken og løfter det opp, kanskje så mye som over ansiktshøyde. Jeg fører den andre hånden bort og omslutter tauet med fingrene vendt mot hestens hals (tommelen opp!), og lar hånden gli nedover tauet så langt mot grimen som jeg når uten å lene meg fram. Lukk fingrene (gjerne en etter en) og sett på press. Vent til hesten gir etter og ros mye når den gir rett respons. Plasser gjerne hånden din med tauet noen tommer over kneet ditt.
Lær hesten at når du holder den bøyd der så skal den stå der og vente til du sier noe annet. Skulle hesten begynne å bevege seg gjør du ikke noe annet enn å være så passiv som mulig, men uten å gi etter. Hesten skal ikke få rette seg opp før du sier at det er OK. Sitt der og vent til hesten stopper og gir etter i hode/hals. Det kan være lurt å fokusere ditt blikk ned rett under stigbøylen. Når du gjør det risikerer du ikke å gi ubevisste signaler om fremdrift. Om du ser til sides eller fremover blir det naturlig for hesten å tolke ditt kroppsspråk med at du ønsker å bevege deg. Seinere skal hesten også lære seg å lytte mer til din fokus og faktisk la seg styre dit du ser. Fortsett med bøyingen helt til hesten gir etter hver eneste gang du ber om det. Gå ikke til neste fase i treningen før første fase er OK. Gjør du det blir resultatet sjeldent bra. Tren begge sider vekselvis.
Nå vet vi at hesten lar seg bøye og samtidig står stille. Neste fase blir å lære den å stoppe fra skritt. La hesten gå fram noen steg før du rolig løfter tauet opp og gjennomfører prosedyrene beskrevet ovenfor. Så snart hesten bøyer seg legger du hånden din ned på låret noen tommer over kneet og holder hesten der bøyd. Vent til den er kommet til stopp og står bøyd uten motstand. Du merker at tauet blir uten motstand. Nå gir du etter og roser. Det er viktig at hesten blir lært å være der, bøyd, en stund etter at den har stoppet. Om vi seinere en gang skulle få bruk for å stoppe hesten i en nødsituasjon, om hesten til eksempel blir skremt og tar ut, skal han ha lært å bli stående etter at den har stoppet. Det skal være med på å hindre at hesten tar ut på nytt.
Tren på stopp fra skritt med bøying fra begge sider. Vær obs på at hesten ganske fort vil skjønne at den skal stoppe allerede når du kløfter tauet over nakken dens. Fullfør likevel bøyingen helt ut hver gang i denne fasen av treningen. Det er veldig viktig å få innlært bøyingen grundig. Det er bøyingen som gir deg kontroll i en nødsituasjon. Gå ikke videre til neste steg før hesten stopper med letthet hver eneste gang du bøyer. Hesten skal også bli stående til du slipper opp og ber om framdrift igjen.
Ta hesten ned fra trav til skritt
Når hesten har lært å la seg stoppe, og stopper uten motstand, kan vi ta denne kontrollen enda et hakk videre. Vi bruker bøyingen til å regulere hesten om han traver eller galopperer fortere enn hva vi ønsker. Eller vi bruker bøyingen til å ta hesten ned fra galopp til trav og fra trav til skritt. Ri langs gjerdet på ridebanen. Ta hesten opp i trav og la den trave noen steg. Nå skal du bøye hesten mot gjerdet, men bare nok til at hesten skifter fra trav til skritt. Ikke bøy til stopp og heller ikke så mye at hesten flytter beina og vender inn mot gjerdet. I det hesten går over i skritt slipper du umiddelbart opp og lar hesten skritte videre. Klapp og ros hesten innimellom. Etter noen meter i skritt ber du igjen om trav. La hesten skritte noen meter før du igjen ber den trave. Ta den ned igjen ved å bøye mot gjerdet. Husk prosedyren med fasene 1 – 2 – 3 osv. Løft tauet opp før du fører den andre hånden til tauet og begynner bøyingen. Dette er veldig viktig. Særlig om du vil at hesten skal forstå å slakke på farten bare ved at du løfter litt i tøylene!
Bytt side ved å ri motsatt vei
Ri noen runder rundt ridebanen og skift hele tiden mellom skritt – trav – skritt. Så bytter du over til hestens andre side ved å ri motsatt vei. Legg tauet over på motsatt side. Du skal alltid bøye mot gjerdet. Ikke prøv å kontrollere hesten med utvendig tøyle på dette tidspunktet. Gjør du det vil hesten mest sannsynlig ikke holde seg langs gjerdet og du vil slite med det. Med tauet mot gjerdet holder du hesten på plass med små lette napp i tauet i retning av gjerdet. Når hesten traver fint og er på plass lar du den i fred. Tren både på å holde hesten i trav og langs gjerdet, samtidig som du trener på å skifte mellom skritt – trav – skritt. Om hesten skulle velge å trave uten at du har bedt om det, bøyer du til skritt på samme måte. Hesten skal ikke endre hastighet eller gangart uten at du har bedt den om det. Om det skjer korrigerer du, men husk at du aldri må bli irritert eller vise frustrasjon over at hesten gjør feil. Hesten gjør hele tiden det han tror du ber om, eller det den tror du vil akseptere. Har du problemer i denne fasen av treningen kan det være lurt å sjekke om det grunnleggende sitter ordentlig. Dvs at du går tilbake til stillestående bøying. Mange fortviler over at de ikke har full styring på hesten på dette tidspunkt. det skal ikke være et poeng. Kontroll har vi gjennom stoppen, som du bruker når det trengs. Etter stoppen , ”omstart-knappen”, begynner du på nytt ved å styre hesten mot gjerdet.
Skift fra galopp til trav og skritt
Først når du føler at du og hesten behersker godt skifte og kontroll fra skritt til trav og ned igjen, og hesten holder seg på sporet langs gjerdet, kan du tenke på å gjøre det samme fra galopp. Du rir fremdeles langs gjerdet på ridebanen. Først i skritt noen meter – så ber du om trav. Etter noen meter i trav ber du om galopp. La hesten ta noen galoppsteg før du bøyer/holder til hesten skifter til trav, og etter noen steg i trav bøyer du helt til skritt. La hesten skritte noen steg før du gjentar. Slik fortsetter du i begge retninger, hele tiden med kontrolltauet mot gjerdet. Jeg si er ovenfor bøyer/holder, fordi du ikke skal bøye hesten mot gjerdet, men bare få den ned i trav. Presset du setter i tauet kan derfor etter hvert bli mer i form av å holde igjen. Men om hesten ikke adlyder og bare fortsetter i galopp setter du mer og mer press på inntil hesten må bøye seg. Har du gjentagne problemer med dette er det trolig at du har gått for raskt fram i læreprosessen. I såfall går du tilbake og begynner på nytt på et nivå hvor du og hesten igjen forstår hverandre. Husk at det er vekslingene mellom skritt – trav – galopp – trav- skritt som gir deg bedre og bedre kontroll over hesten. Gjennom det blir hest mer lydhør og hesten leser signalene dine bedre og bedre. Etter hvert vil det virke som om hesten leser tankene dine.
En-tom-stopp i vogn
Har du en kjørehest kan den læres å stoppe på en tom uten å gå om ridning. Siden en-tom-stopp vil oppleves noe annerledes for en hest i vogn enn under rytter anbefaler jeg å bruke enda mer tid på innlæringen fra bakken. Hesten må ellers være godt temt og vant med å gå mellom dragene. For øvrig vil en hest i vogn stoppe raskere, fordi den føler det mindre komfortabelt å bevege seg sideveis mellom dragene. Det er derfor ikke slik at en hest i bevegelse på en smal vei vil vende rundt eller gå utfor veibanen når du tar den inn på en tom. I de fleste tilfeller vil en kjørehest stoppe enda raskere enn en ridehest.
Jeg foretrekker å oppholde meg i en rundpadock eller annet lukket område. Har jeg ikke slik arena tilgjengelig må jeg i det minste ha et område som er stort nok til å volte på. Når jeg lærer kjørehester en-tom-stopp bruker jeg nesten alltid kjøregrime (side pull). Det er et mer humant hodelag når formålet er å bøye hesten.
Jeg prøver først å bøye hesten til begge sider mens den står stille. Begynner den å bevege seg så får den lov til det, men jeg setter hele tiden på mer press i tøylen og holder mer igjen. Hesten får bare bevege seg rett sideveis. Den kommer derfor fort til stopp igjen. Jeg slipper opp og roser, men passer på at hesten viser et varmt utrykk i øynene. Viser den hvitøye er den urolig og jeg venter i bøyd stilling på et mildere uttrykk. Når hesten er Ok igjen foretar jeg ny bøying. Jeg gjør dette fra begge sider og holder på helt til hesten forstår at den ikke skal bevege seg, bare bøye seg.
Nå er det tid for å ta hesten ned fra skritt. Kjører jeg i rundpadock er jeg automatisk på en volte. Den gjør jeg mindre og mindre ved at jeg tar inn og holder et konstant press på tøylen. Er hesten litt urolig gir du den god tid ved at du bruker lengre tid på å korte inn volten. Etter hvert stopper framdriften og hesten vil kun bevege seg sideveis. La hesten få lov til dette så lenge den vil. Det vil neppe ta lang tid før hesten tenker – ”Dette gidder jeg ikke, jeg stopper like godt”.
Hold da hesten der litt i bøyd stilling og vent i alle fall til du ser det rolige og varme uttrykket hos den. Si noen rosende ord – slipp opp og la hesten igjen stå litt før du igjen ber hesten gå fram. Ta hesten igjen inn på en volte i samme retning som første gangen. Gjør igjen volten mindre og mindre inntil hesten stopper. Vent og gi ros når hesten er helt rolig. NB! Ikke ros for å roe ned hesten i volten om den stresser. Gjør du det trøster/roser du noe hesten gjør feil og innlæringen tar i beste fall lengre tid. Føler du at hesten stresser mer enn hva den eller du takler så slipper du heller opp litt slik at volten blir større igjen. Når hesten igjen er roligere bøyer du på nytt. Tren på dette inntil hesten stopper rolig og avslappet hver gang. Bytt så side og tren til du har det samme resultatet der. Etter hvert skal du nå kunne stoppe fra skritt ved å bøye den til en av sidene uten å gå via en volte. Ta hesten inn tøylen og bøy hesten til stopp i en bevegelse. her kan du telle inni deg 1 – 2 – 3. Lengre tid skal det ikke ta før hesten står stille. Om du har en særdeles stresset hest kan det være at du oppnår best resultat med å bøye hesten mot gjerdet først. Der er det jo ikke plass til sideveis bevegelse og hesten blir nødt til å bøye seg og stoppe.
Først når hesten stopper rolig og avslappet hver gang uten å gå særlig til sides er det tid for å trene inn en-tom-stopp fra trav. Nå går du ikke veien om volte (med mindre du har en stor rundpadock). Du bare tar hesten opp i trav og lar den trave noen steg før du bøyer til en av sidene. La hesten få tid til å komme ned fra trav til skritt, men ikke så god tid at hesten beveger seg utenfor veibanen, om du er på en vei. De første gangene du bøyer vil hesten trenge litt mer tid på seg, men om du teller 1001 – 1002 – 1003 fra du starter bøyingen og til hesten skal stå stille og bøyd så kan det være en ok tidsramme. Hesten vil stoppe raskere og raskere for hver gang og bli sikrere på dette jo mer du praktiserer det. Jeg prooooer ikke på hesten under innlæringen. Hesten skal forstå dette uten stemmebruk fra vår side. Likevel er det ikke feil om du bruker stemmen.
Å trimme brems og gass.
Mange har problemer med å få hesten til å gå fram eller øke farten med letthet. Årsaken er stort sett at de i sin forespørsel om framdrift går rett på en høyere fase enn nødvendig. Om din hest er vant med å bli sporet eller ”sparket” for å gå fram hopper du over mange lavere faser. I såfall skriker du GÅ til hesten din. Da har du en hest som ikke er trent til å høre en lavere forespørsel fra deg. Det er lett å få fram slik letthet, og det er en opplagt ting å trene på samtidig med kontroll på en tom. Når en hest er vanskelig å stoppe er det bremsene som må trimmes og justeres – kontroll med en tom ved bøying. Det er det en-tom-stop dreier seg om. Er hest treg til å reagere, skjenkeldød, er det gasspedalen som henger og må smøres og trimmes.
Vil du at hesten skal bevege seg fram når du tenker på det lar du det være fase 1. i din forespørsel - tenk fram og fokuser fram. Neste fase (2) kan være at du ”smiler” med både ansikt og sete. I neste fase (3) rekker du kanskje tøylen litt fram og gir en smattelyd mens i fase 4 går ”smilet” over til skvis og klem. Hører hesten fremdels ikke hva du ber om begynner du som fase 5. å tappe hesten kontinuerlig på baken med håndflaten din, eller med en ridepisk. Skulle din hest trenge fase 6 , hvilket jeg betviler, vil jeg først anbefale skjenklene her. Nå ikke som små bump, men som et mer kraftig og ubehagelig dunk, som likevel er fullstendig uten agressitiviet eller annet negativt i! Likevel et dunk som hesten helst ikke vil kjenne flere ganger. Når du har gått gjennom denne prosedyren tre – fire ganger med din hest vil den antagelig merke når du tenker ”fram!” i alle fall at ”smilet” nærmer seg et ”dunk!”. Om du har forstått denne instruksjonen vil det ta deg høyst 10 minutter å få fram en hest som leser smilet ditt.
Tilbake til hjemmesiden
